Bonaire til Curacao – etterhvert uten propell!

Av Cubaneren

Curacao 13.01-17

Ingrid hadde fått med seg en ekstra bagasje til Bonaire og i den var det en Watt & Sea hydrogenerator. Det var som julaften og bursdag på en gang å pakke opp og vi tror at dette skal løse strømutfordringer når vi er underveis. Solcelle panelene våre er ikke i nærheten av å gi det vi hadde forventet. Når vi ligger for anker og det ikke er skygge så går vi i null på dagen og taper litt på natten men med 300AH Litium batterier så kan vi ligge i 5-6 døgn uten problemer. Når vi seiler derimot er det nesten ikke noe vits i å ha solcellepanelene ute da det er skygge minst halve dagen fra seil og på natta kan vi jo ikke forvente noe. Vurderingen vår før vi dro rundt hydrogenerator var feil med tanke på at vi tenkte vi kom til å seile for sakte til å få noe ut av det. Nå ser vi at vi stort sett seiler mellom 7 og 10 knop og det er jo et veldig bra område for Watt & Sea cruising modellen så vi gleder oss til å teste dette skikkelig. Vi rakk ikke å montere alt før avgang fra Bonaire så første test blir fra Curacao til Columbia.

Etter å ha vært på Bonaire i 2 uker var tiden inne for å reise videre. Vi kom til Bonaire for å oppleve dykkeparadiset og vi har tatt for oss av godene! Utrolig flott tilrettelagt og kan absolutt anbefales for både seilende og for flyvende feriegjester. Her er det plass til mange dykkere!

På vei mot Curacao er det en liten øy som heter Kleine Curacao. Vi hadde en flott genakerseilas hit og stoppet for lunsj, svømmetur og sightseeing på den flate øya. Det er et veldig stilig fyr her men dessverre helt til nedfalls. Faktisk er det ingen lys på øya i det hele tatt men det ligger vrak på rekke og rad på østsiden av øya. Etter ca 3 timer var det opp med seilene igjen – opp med ankeret, revers på motoren mens vi heiste storseilet, litt kjøring forover for å lettere kunne falle av og opp med genakeren igjen. Alt var som normalt men etter en ny flott seilas på ca 15 mil til innløpet til Spanish Waters så skjedde ingenting når vi satt motoren hverken forover eller bakover. Drevet gikk i gir og tankene gikk da til at vi må jo mangle propellen? Vi hadde så vidt begynt å slippe ned storseilet men heiste jo det opp igjen og seilte innover kanalen. Det er visst ikke helt vanlig å seile inn her men vi kom jo greit inn og fikk ankret opp. 1 minutt etter at ankeret satt kunne vi konstatere at propellen var borte vekk. Utrolig kjipt at vår trebladede Gori propell med overdrive ikke ville være med lenger. Aksling og alle deler er like hele så vi må nok skylde på vår egen montering.

Check in –  Karl Otto hadde fått en liten innføring i hvordan det skulle gjøres. Så vi stod klare med dokumentmappa for å ta bussen kl 0900. Og bussen kom, vi gikk av i Punda, der Tollkontoret skulle være, men hvor? Uten kart og med ingen ide om retning fulgte vi etter noen som så ut som båtfolk fra bussen. Etter et par kvartal med forfølgelse av ukjente, våget vi å spørre. De viste veien. Ikke bare til det første kontoret (Toll), men også til immigrasjonskontoret som var plassert et helt annet sted. Tollen gikk lekende lett, så da var det bare å ta beina fatt, over The swinging old lady, som kanalbrua kalles, og oppover langs kanalen, til kontroll på Cruisebåtkaia, for så videre bortover kaikanten til det grønne huset. Som hadde havnemyndighetene i overetasjen. Vi trenger nemlig ankrings tillatelse for å ligge i Spanish water. Det hele tok kun tre timer! Vi gleder oss til å gjøre det igjen når vi skal av sted igjen, og ja – alle på båten må møte…

Etter at vi var sjekket inn og kom tilbake til båten så var tiden inne for å flytte på oss til en litt mer sentral ankringsplass enn den vi hadde og Karl Otto hadde på kvelden vi kom inn blitt kjent med Mike Robichaud på båten Free, en 53 foter som hadde ligget nesten ved siden av oss også på Bonaire. Han tilbød seg å hjelpe oss med sin jolle med en 25 HK. Vi kom oss fint på plass og så var det i gang med å lokalisere en ny propell. Vi har ikke sett noe poeng i å dykke etter den vi hadde da det er brådypt i hele området og vi ikke vet hvor på de 15 milene skruen har falt av. Vi er utrolig heldige med gode hjelpere hjemme. Det å være på langtur krever nesten en fulltidsstilling hjemme, når først noe går galt da, og heldigvis er dette det første virkelige slaget i trynet vi har hatt. Dialog med Otto hjemme og videre med Geir Tømmerstigen på Horten Båtsenter resulterte i at han hadde en brukt tobladet, 1 tomme for stor propell, liggende. Denne var brukt så prisen ble veldig hyggelig! Denne ene tommen som var for stor gjorde jo at dette ikke er helt plug and play da vi jo ikke har plass til mer enn de 18 tommene. Otto satte seg da i bilen og kjørte til Arendal og et firma som kunne slipe ned bladene. Propellen fremstår nå som ny (på bilde i hvert fall) og tre dager etter at vi kom inn her er propellen på vei hit. Er vi heldige har vi den her i midten/slutten av neste uke. Her på øya er det ingen foldepropeller på lager, og det ville tatt 2-3 uker om vi skulle bestilt lokalt. Hjelpere og norsk service fra flere firmaer er det kjappeste, og gir også det beste resultatet, både med tanke på pris og leveringstid!

Nå kommer det noen dager hvor vi skal være turister her. Vi kommer nok til å hoppe over Aruba og seile direkte videre mot Columbia. Forhåpentligvis om en liten uke?