I mål!

11.12.2016 02:01hrs (GMT+1):

Dette ble et spennende døgn på flere måter. Det er selvfølgelig alltid spennende å seile mot «land i sikte» og når kan vi forvente å se land osv. Videre så har vi jo ligget greit an i klassen underveis og det er spennende å holde trykket oppe i sluttspurten for å gjøre det best mulig. Skvise siste dråpe ut av sitronen er vel et utrykk? Det som etter hvert nok skulle vise seg som mest spennende var nok allikevel værutfordringene vi møtte. Det var rett og slett ganske heftig bygeaktivitet gjennom hele natten. Harald og Karl Otto konkluderte med minimum 5 lyn pr minutt, og på en av Maren og Otto sine vakter smalt lynet ned nesten i båten. Maren Holdt seg fast med en arm rundt en vinsj og den andre i rorkulten – når det smalt ble det tohåndsgrep på trerorkulten. Det var også da helt svart og hun var overbevist om at hun seilte i ring. Tidligere på natten passerte vi en båt. Vi seilte spinnaker og det var etter hvert ganske friskt. Vi dro inn i en byge som vi holdt perfekt følge med, med all duken oppe. Etter en drøy halvtime hadde vi ikke noe annet valg enn å ta ned spinnakeren, jibbe og komme oss ut av galskapen. Båten vi passerte fulgte da etter lanternen vår i mørket. Når det lysnet etter 5-6 timer satt vi spinnaker igjen og «rykket» fra forfølgeren vår – en Swan 59. Vi gikk i mål ca 8 mil foran, 6 mer enn vi var foran når vi hadde 70 igjen.

Noen fordeler er det sånn vi ser det å seile en liten båt. Vi kan utnytte forholdene i større del av tiden enn de store kan. Vi får enkelt ned våre 100 m2 spinnaker om det blir for ille, vi behøver ikke ta den ned før bygene. Swanen hadde sluppet opp for spinnakere og genakere tidligere på turen og det er jo rett og slett fort gjort når man må håndtere over 300 m2 i løpet av 1-3 minutter.

Vi hadde en veldig bra avslutning på turen og gikk i mål raskere enn dere gjettet. Harald om bord var nærmest med klokken 1400 lokal tid 8. des. Bommet bare med minutter. Av dere i konkurransen – som nå er den lykkelige vinner av en signert Cubanergenser er Torbjørn. Han bommet bare med 13 timer og 45 minutterJ Genser kommer med kurer fra St. Lucia i tide til at den kan ikles til julemiddagen.

Målbåten hadde vifteremmer om bord og vi kom oss fint inn til land. På land ventet Inger og vi fikk servert rompunsj, frukt og en flaske med rom. Alt ble borte, vi også…

Båten vår, som er en Wasa 55 ble selvsagt plassert med båtene som er mellom 50 og 70 fot og 2-3 ganger bredere enn oss. Vi tror faktisk at det var først nå arrangørene har funnet ut hvor små vi er (og ref Karl Otto – hvor feilratet vi er). 55 i båttypen vår står fortsatt for samlet seilareal på storseil og fokk, de vi har konkurrert mot er 2-3 ganger større på alle mål… Når det nå ble avdekket at vi var smale så ble vi flyttet fra en kingsize plass til en mellom en Oyster 575 og en eller annen65 foter. Vanligvis går det to båter i hver bås, men med oss så går det med to store + Cubaneren. Ryktene går om at de nå ønsker å tre oss inn i en bås med enda litt større båter for å utnytte plassen i marinaen maksimalt.

Hva vi har gjort på land her er sikkert ikke så mye å skrive hjem om. En hviledag i går med besøk og middag på spinnaker bar og en arbeidsdag i dag med å få gang i våre to dynamoer og generell rydding om bord. Det med å ta i mot båtene som kommer inn etter sin atlanterhavskryssing er også veldig hyggelig. Vi er jo glad i glade folk!