Not quite #Rambler88 but as close as we get

23.11.16 20:51hrs (GMT+1) – dag 3

Maren: At dager og netter på sjøen kan være så forskjellige er helt utrolig. Fra en natt med vakt i nesten vindstille, med masser av morild og delfiner som lysende prosjektiler under båten. Til natta i natt, med bra vind, spridd hardværsfokk og rene bukkerittet. Båten går som en kule, så det er bare å holde seg fast.

Matlagningen er ikke helt enkelt når det skumper og humper. Vi har holdt oss til menyen. I går biff i 12 knop, i dag skal det bli spinnakerburger. Litt språk problemer ved bestillingen av kjøttet og ikke helt kontroll på hvor store kyllingene i Las Palmas er, har gjort at vi har hatt restelunsjer hver dag.

Nå er det spinnaker seilas, som har vart siden kl 08. Alle skifter på å ha sin tørn på roret. Krevende å rore, men også moro. Hører på cokpitpraten at nå blåser det bare 18 knop, og det er jo ingen ting. Så man blir mere og mere vant til vind, bølger og båten. Vi blir rett og slett flinkere og flinkere for hver time som går. Mindre klaging fra skipperen. Vinn vinn!

Harald: Det sies at har man først lært å sykle, så kan man det resten av livet. Jeg har tenkt at det også gjelder seiling og det gjør det selvfølgelig, men i hvilken grad. Jeg har sittet ørbak roret i stor sjø i mange timer og skrøt vel litt før vi startet om at jeg kunne kjenne hva slags sjø som kom bak og kunne kompensere for det nærmest på forhånd. I natt hadde vi slik sjø som kanskje var litt rotete i tillegg. Vi hadde ingen måne så det var bekmørkt. Ikke mulig å se noe som helst annet enn et instrument foran cockpiten som anga kompasskurs og sann vindretning. Det var da jeg forsto at den gamle kunsten i hvert fall ikke er på topp. Det ble en ufrivillig jibb. Med en vindstyrke på ca 18 knop er ikke det bare hyggelig.

Cubaneren er en gjenskapelse av en svensk skjærgårdskrysser i polyester som etter min oppfatning er laget for å seile i moderat vinds på flat sjø i den svenske skjærgården utenfor Stockholm, men det virker ikke som om Karl Otto har forstått det. Han synes å tro at han og Maren er eiere av en havgående regattamaskin som tåler hva som helst. For øyeblikket seiler vi med fullt storseil og spinnaker i vind godt og vel 20 knop og i en ganske urolig og høy sjø som gjør at vi surfer stadig vekk og da helt opp i 19,5 knop. Da skal du være konsentrert og holde tunga rett i munnen.

Jeg synes vi allerede har seilt langt, kanskje 5-600 nm. Plukket fram et kart på min ipad i går kveld for å se hvor langt vi hadde kommet. Det så ut som om vi nettopp hadde startet.

Jeg må si vi har det bra her om bord. Vi mangler ingen ting. Maren sørger for to varme måltid pr. dag. Biffene vi spiste til middag går var så store at det holdt til pytt i panne med tilbehør i dag.

Været har ikke vært slik jeg hadde forestilt meg. Sol hele dagen med varme koselige vinder fra akter. Riktig nok hadde vi noe av dette i starten, men da klaget vi fordi det gikk for tregt. I går og i dag har vi hatt overskyet vær med noe mer vind og sjø enn vi trenger for å flytte oss fremover. Men det er tross alt en regatta og jeg må anta at for hver time vi får seile slik som dette, så får vi litt å gå på om vi på nytt skulle få lite vind.