Cubaneren & The Books in Race Mode – ARC Style

Følg Cubaneren med (nesten) daglige update over Atlanteren!

Hold deg oppdatert!

Cubaneren kjemper om edelt metall i klasse E under årets Atlantic Rally for Cruisers.

Akkurat nå har vi litt problemer med tracking-enheten ombord i Cubaneren – som hver time skal gi dere oppdatert posisjon i kartet over. Foreløpig kan dere følge oss via ARCs tracking-tjeneste her.

Cubaneren har også fått oppgradert utstyret til mediacrew’et og satser på daglige oppdateringer. Hvis teknikken er med på leken kommer det kanskje noen bilder fra havet også.

I mål!

11.12.2016 02:01hrs (GMT+1):

Dette ble et spennende døgn på flere måter. Det er selvfølgelig alltid spennende å seile mot «land i sikte» og når kan vi forvente å se land osv. Videre så har vi jo ligget greit an i klassen underveis og det er spennende å holde trykket oppe i sluttspurten for å gjøre det best mulig. Skvise siste dråpe ut av sitronen er vel et utrykk? Det som etter hvert nok skulle vise seg som mest spennende var nok allikevel værutfordringene vi møtte. Det var rett og slett ganske heftig bygeaktivitet gjennom hele natten. Harald og Karl Otto konkluderte med minimum 5 lyn pr minutt, og på en av Maren og Otto sine vakter smalt lynet ned nesten i båten. Maren Holdt seg fast med en arm rundt en vinsj og den andre i rorkulten – når det smalt ble det tohåndsgrep på trerorkulten. Det var også da helt svart og hun var overbevist om at hun seilte i ring. Tidligere på natten passerte vi en båt. Vi seilte spinnaker og det var etter hvert ganske friskt. Vi dro inn i en byge som vi holdt perfekt følge med, med all duken oppe. Etter en drøy halvtime hadde vi ikke noe annet valg enn å ta ned spinnakeren, jibbe og komme oss ut av galskapen. Båten vi passerte fulgte da etter lanternen vår i mørket. Når det lysnet etter 5-6 timer satt vi spinnaker igjen og «rykket» fra forfølgeren vår – en Swan 59. Vi gikk i mål ca 8 mil foran, 6 mer enn vi var foran når vi hadde 70 igjen.

Noen fordeler er det sånn vi ser det å seile en liten båt. Vi kan utnytte forholdene i større del av tiden enn de store kan. Vi får enkelt ned våre 100 m2 spinnaker om det blir for ille, vi behøver ikke ta den ned før bygene. Swanen hadde sluppet opp for spinnakere og genakere tidligere på turen og det er jo rett og slett fort gjort når man må håndtere over 300 m2 i løpet av 1-3 minutter.

Vi hadde en veldig bra avslutning på turen og gikk i mål raskere enn dere gjettet. Harald om bord var nærmest med klokken 1400 lokal tid 8. des. Bommet bare med minutter. Av dere i konkurransen – som nå er den lykkelige vinner av en signert Cubanergenser er Torbjørn. Han bommet bare med 13 timer og 45 minutterJ Genser kommer med kurer fra St. Lucia i tide til at den kan ikles til julemiddagen.

Målbåten hadde vifteremmer om bord og vi kom oss fint inn til land. På land ventet Inger og vi fikk servert rompunsj, frukt og en flaske med rom. Alt ble borte, vi også…

Båten vår, som er en Wasa 55 ble selvsagt plassert med båtene som er mellom 50 og 70 fot og 2-3 ganger bredere enn oss. Vi tror faktisk at det var først nå arrangørene har funnet ut hvor små vi er (og ref Karl Otto – hvor feilratet vi er). 55 i båttypen vår står fortsatt for samlet seilareal på storseil og fokk, de vi har konkurrert mot er 2-3 ganger større på alle mål… Når det nå ble avdekket at vi var smale så ble vi flyttet fra en kingsize plass til en mellom en Oyster 575 og en eller annen65 foter. Vanligvis går det to båter i hver bås, men med oss så går det med to store + Cubaneren. Ryktene går om at de nå ønsker å tre oss inn i en bås med enda litt større båter for å utnytte plassen i marinaen maksimalt.

Hva vi har gjort på land her er sikkert ikke så mye å skrive hjem om. En hviledag i går med besøk og middag på spinnaker bar og en arbeidsdag i dag med å få gang i våre to dynamoer og generell rydding om bord. Det med å ta i mot båtene som kommer inn etter sin atlanterhavskryssing er også veldig hyggelig. Vi er jo glad i glade folk!


Siste døgnet?

07.12.16 21:15hrs (GMT+1) – dag 18

Harald: Da har vi vært underveis i 18 dager og jeg må si at alt har gått meget bra. Vi har hatt perioder med lite vind og vi har hatt noen regnskyll av dimensjoner, men alt har vært håndtert på beste måte av Karl Otto og Maren og med god hjelp av Otto som både kjenner båten og Karl Ottos ordre bedre enn meg.

Det har vært feiret litt i det siste, først ved halvgått løp, ca 1.350 nm og senere ved 1000 nm igjen å seile. Etter passerte 1000 nm igjen å seile synes jeg det har gått fort. Etter godt og vel et døgn var vi ned på 800 nm. Jeg regnet ut at det representert en distanse ca fra Trondheim i Amsterdam. Da vi feiret 500 nm tenkte jeg meg at det er et bra stykke å seile i ett, fra Farsund til Trondheim. Nå er situasjonen den at vi har under 300 nm igjen til mål, hvilket tilsier at vi for lengst har passert Bergen på tur til Trondheim og er i ferd med å passere Stadt. Regnvær og ruskete i morges, men nå er det bar nydelig. Har nettopp spist lunsj og Maren bød på melon og skinke. En boks øl til hver til lunsjen. Otto og jeg drømmer om en halvliter etter at vi er i mål.

Karl Otto: Det er slett ikke umulig at vårt siste døgn på denne seilasen, det eneste i passatvind for øvrig, blir det døgnet vi kommer til å tilbakelegge lengst distanse. Klarer vi 200? Det er utrolig flott seiling nå, vi ligger mellom 8 og 14 knop med spinnaker, stagseil og storseil. Vi gleder oss til å komme på land også. Det har vært en litt annerledes ARC seilas enn vi hadde forventet med lite vind og veldig skiftende forhold. For å holde dampen best mulig oppe har det vært mange seilskift og manøvere.

No comments

06.12.16 21:14hrs (GMT+1) – dag 17

Viftereimer, vind og regnbyger…

Intervalltrening med viftereim

05.12.16 23:22hrs (GMT+1) – dag 16

Vi seiler sakte igjen!! Dårlig søvn på alle mann alle, da riggen har slamret i hele natt. Men nå er det dag, og mulighetene for å lage vifteremmer er nye! Karl Otto gikk i gang med stor lyst og et noe nedslående resultat på formiddagen. Flere og flere tau om bord mister deler av strømpene sine. Jeg valgte i dag å oppholde meg på fordekk mens prøving og feiling pågikk. Det er jo viktig at noen får litt farge på baksiden også. Harald er nå som en pepperkakemann på forsiden og en hvitkakemann på baksiden.

Tilbake til viftereimene, det er jo det som opptar oss mest, rett etter vind og kurs. Vi har snart en bærepose med slitte tau som ikke har fungert. Dynemaen tålte ikke varmen, det gjorde heller ikke polyesteren. Så nå er det strømpa til spinnakerbrasen, vectran, som får kjørt seg. Og i dag er store framskritt gjort. Det viser seg at reimene Karl Otto lager krymper når de blir varme, ikke at det får slarke som vi har trodd. Så nå kjører vi 5 mins intervaller før ny reima får hvilt, blitt avkjølt og litt slakket. Den skal nå snart på sitt 4. fem minutt, men først må Karl Otto og Harald våkne, da dette er en begivenhet alle ønsker å ta del i!

ETA varierer mellom 9 og 14 desember, vi håper vinden kommer snart!

Litt sen advent…

04.12.16 23:21hrs (GMT+1) – dag 15

Første søndag i advent. En varm dag med minkende vind. Vi (gutta) har prøvd ut forskjellige vifteremmer, kevlartape, dynema, spektra, polyester tau og alt med mer eller mindre dårlig effekt. En rem varte i 30 min, rekord, så etter det tok de pause fra mekkingen og gikk over til de mere daglige gjøremål, lese, sove og spise.

Selv har jeg sittet mye ved roret og med det skaffet meg helt magiske motsatte pandaøyne.

1. søndag i advent ble markert med tenning av et lys og vers framførelse, pepperkaker og gløgg. Det eneste som manglet var kuling nordfra. Hverken Harald eller Otto syntes julestemningen var påtrengende.

Det grønne skiftet – ikke mer strøm!

03.12.16 21:23hrs (GMT+1) – dag 14

Suser av gårde alle mann! Vi har tatt 21 nm på baltic51, som vi ser på som hovedfiende. Vi plotter den inn som «båt på grunn» på kartet.

NÅR GÅR CUBANEREN I MÅL – LOKAL TID??

Den som sender inn flaskepost her innen mandag 12:00 (GMT+1) og kommer nærmest vinner en signert mannskapsgenser/t-skjorte!

De siste kortene i denne ARCen er i ferd med å bli delt ut. Vi får igjen mindre og mindre vind. Vi har seilt så høyt vi har fått til, altså mest mulig sydover, med spinnaker i dag og det har gått fort men vi er et godt stykke lenger nord enn Nashorn – Baltic 51 som virker å bli seilt veldig bra. Det er også en Solaris 42 – Albatross som virker som om seiles og den er også på tur syd. De andre som ligger godt an i klassen har vi litt problemer med å tro at seiler. GS 50 som er først har hatt 3 døgn på rad med 164-169-165 NM utseilt mot mål nøyaktig på direktelinje. Et par andre som også ligger godt an har nå begynt å få kortere dagsetapper, kan de være i ferd med å gå tom for diesel?

Så da jeg var nybadet og bliw/saltvanns ren og skulle drive litt egenpleie. Hadde tatt fram pedikyrsettet for å friske opp tærene litt, ja da ryker den siste viftereima! Så nå er alle mann i arbeid. Karl Otto har nå spleiset to reimer som dynemaen smelter i. Så nå er alt skrudd av. Også kjøleboksen, med forbud for alle å åpne den. Maten putrer i trykkkokeren, og vi spekulerer på hva som kan brukes til viftereim. For nei, jeg har ikke med nylonstrømper!

Vi håper å få nok strøm til å drifte pc og annet utstyr, men enn så lenge kan dette bli den siste oppdateringen på en liten stund.

Men ikke glem – være med å gjett ankomst tid!

1000 mil!

02.12.16 21:23hrs (GMT+1) – dag 13

Igjen har vi øvd på å seile sakte. Når vinden dropper under 8 knop er det vanskelig å få Cubaneren til å gli. Men vinden kom rett etter vi hadde 1000 feiring med GT. Og siden har vi sust av gårde.

I dag ble det servert ertesuppe al Margaretha. Kommentarene fra mannskapet var gode, men Harald mente den ikke stod til det som ble forventet av en ertesuppe. Det er mange krav som skal fylles. Så det enkleste er å lage mat de ikke har forutsetning for å vite hvordan skal smake. Da blir ikke forventingene så store. Ellers begynner det å minke litt på matlageret. Av fersk frukt har vi 4 meloner, noen appelsiner, 10 sitroner, løk og hvitløk igjen. Av tørrmat har vi uendelig lager. Melkepordukt prognosen har ikke stemt så vi har melk, smør og ost i lassevis. Egg har vi også nok av. Så at det blir en lang ARC har ingen ting å si for vår del på mat fronten.

I morgen flesker jeg til med meksikansk linsegryte, der er det ingen forventninger, så den kan ikke skuffe.

Vind!

30.11.16 20:23hrs (GMT+1) – dag 11

En dag på skeive – endelig! Krengemåleren står konstant på 30 grader (for den går ikke lenger), Harald som er den heldige vinneren av styrbord køye klorer seg fast så han er hvit på knokene når han skal sove og Cubaneren går gjennom det den finner av bølger så vi har av og til spredte saltvannsbyger både ute og inne. Vi seiler rett mot mål, har vinden inn fra siden/forfra, 60 grader. Fullt storseil og hardværsfokk, fart rimelig jevnt rett over 7 knop. En dag med dette er helt greit nå etter mange dager med driving.

Vi har i dag startet på feiringsregimet om bord. Halvveis ble passert i natt, feiret med champagne til lunsj og nå har vi masse å se frem mot. Vi har jo lært litt fra tidligere turer og tar med oss de beste. I morgen 1. desember blir det et slags julemåltid, poteter, saus og skinke (på boks). Dagen etter regner vi med å ha gjort oss fortjent til 1000 mil igjen gin tonic. Første søndag i advent er det pepperkaker og gløgg, når vi har 500 mil igjen må vi begynne å tilpasse oss miljøet vi skal inn i og rom og cola vil stå på menyen. Vi har da droppet halveringsdrinker da man kan bli litt rar i formen av det mot slutten, alternativt kan man jo bli reddet av å gå tom…

Videre nå skal vinden romme mer og mer. På kort sikt forventer vi lette forhold i natt, med skarp slør, noe som er bra for oss med Code 0. Videre går nok spinnakeren opp igjen en gang i natt eller i morgen tidlig og vi får drømmeseilas i medium vind vestover. Det forventes noen dreiniger mellom NØ og Ø som gir oss noen muligheter til å jibbe for god skjæring og kort vei.

Vi setter stor pris på flaskepostene som finner veien og hopper om bord i Cubaneren med jevne mellomrom. Veldig artig at det er så mange som er med oss på turen!

Drivas og viftereimer

29.11.16 20:27hrs (GMT+1) – dag 10

Nå har vi heldigvis snart drevet rundt lenge nok i årets ARC. Det var ikke dette vi hadde sett for oss før start, eller kanskje rett før start, men det er i hvert fall ikke helt normalt da. Vi får nok tredje dagen på rad med under 100 mil på 24 timer. Vi hadde i gang litt maskin i går og kom på den måten over 100 mil, men det er ikke mye vind her. Vi har heldigvis en god Code 0, ellers ville vi enten reket rundt uten fremdrift eller måttet kjøre motor hele tiden.

Cubaneren fra fuglenes verden

I dag har vi hatt litt generell sjekk av kanoen vi flyter rundt i. En tur i riggen, vasking av kjølsvin å sånt, lokalisering av en bitteliten diesel lekkasje ved et dieselfilter. Vi har en liten bekymring og det er at vi er i ferd med å slippe opp for viftereimer. Etter 300 gangtimer røk den originale som sto på motoren. Kan jo godt hende at den ikke var etterstrammet nok så vi skylder kun på oss selv. Vi monterte på den ene av de to ekstra som vi hadde, men som fant det for godt å ryke etter 2-3 timer lading.

Vi er nå på den siste reserven og så i dag at den var litt oppfliset i kanten. Vi får vind i løpet av et halvt døgn nå og trenger ikke motor for å komme frem men det er jo den vi i hovedsak har satset på for lading. Vi har solcellepaneler som fikser litt strøm og ellers så er vi så godt som ferdig med å spise den ferske maten. Nå fremover har vi satset på fisk uansett! Ellers så får vi ønske oss en Watt & Sea slepegenerator til jul..

Rorvakten jublet for øvrig nettopp for 6 knop fremdrift – og ja vi seiler. Rekord på de siste 3 dagene!

Dagene går i surr

28.11.16 18:12hrs (GMT+1) – dag 9

Et eller annet sted har vi telt feil, i dag mandag er dag 9 med seiling.

Natt til dag 9, vi seiler sakte, godt vi ikke ser land og ser hvor sakte vi virkelig seiler. Bølgene sildrer rundt båten og når vi krenger noen grader føler vi at vi seiler fort mot mål. Men fort det seiler vi ikke. NM teller sakte, sakte nedover. Kom på vakt i natt og sa til Otto; 1590 nm igjen! Pluss 15nm, svarer Otto, vi må rundt øya også!

Ellers begynner vi å komme i en rytme. Dagens store høydepunkt er mail fra Guruen! Denne leses høyt, diskuteres, vurderes og så sender vi et spørsmål tilbake, i håp om å få enda en mail! Og det får vi! Guruen vår svarer på alt. Andre høydepunkter er ARC mail med posisjonen til de andre båtene. Karl Otto tar oppgaven svært nøye, fører konkurrenter inn i exelarket, markere de vi tror bruker motor med skrikende gult. Før vi alle sitter samlet forann plottern og plotter inn de andre båtene og ser hvordan de har bevegd seg i forhold til oss. Atlanterhavet er nå en samling av kryss i forskjellige farger og andre symboler. Tilslutt er det mailen vi får annenhver dag fra ARC med hendelser fra andre båter. Utrolig mye som skjer når så mange båter skal over fjorden. Ganske mange går til inn til Kap Verde for å fylle diesel, sette i land mannskap, skipper med brukket hånd osv. Og andre problemer båtene har, noen er uten kommunikasjon, andre uten styring.

Snart ni dager i sjøen. Guruen har sagt at her blir vi værende en stund, så dermed har roen senket seg over Cubaneren. Her er det ingen vits i å haste. Inger får nok noen dager på St.Lucia alene, mens vi holder oss til rutinene, leser og blir litt brunere!

Vindbutikken stengt

27.11.16 21:38hrs (GMT+1) – dag 7

Her ligger vi og vaker ganske så midt i Atlanteren. Vindbutikken er stengt de neste 4 dagene og det er egentlig ikke så mye å hente på å dra til med motor heller, ikke før vi ligger helt stille i hvert fall. Vi visste jo at dette var en mulighet som var ganske sannsynlig ved å forsøke å gå rett på men alternativet med å seile sydover i lange tider før man svinger til høyre virker vel heller ikke akkurat strålende for tiden. Det som nå er litt synd er jo at dette med stor sannsynlighet blir en «motor ARC» og resultatene muligens deretter også. For vår del så har vi til nå 2 motortimer, men det blir nok noen flere. Det er liksom ikke noe poeng i å ligge helt stille heller. Så lenge vi klarer å seile i 3-4 knop så gjør vi det og i 0 vind eller helt lett rett forfra/bakfra, hvor vi evt må seile helt på tvers for å komme noen vei kommer vi nok til å kjøre.

I dag har vi hatt en topp dag altså! Vi har hatt vind mellom 4 og 7 knop rundt 60 grader inn på båten forfra. Dette er jo egentlig optimale turforhold da vi seiler omtrent i lik hastighet som vindstyrken. Seilsetting; Storseil og Code 0. Det har vært knallsol og til tider såpass varmt at noen av de som ikke har hatt noe å gjøre på dekk har gjemt seg inne i båten. Vi hadde spansk skinke, melon og et glass hvitvin til lunsj og en knallgod pasta bolognese til middag nå nettopp.

Om det å bruke tid på sjøen så har jo i hvert fall Maren og Karl Otto satt av tre år, og vi skal nok komme frem innen den tid!

Om tabber.. som tydeligvis kan gjentas!

26.11.16 16:57hrs (GMT+1) – dag 6

Kl. 15 ble følgende melding sendt fra Cubaneren til Mads – Frivind (AKA profeten, guruen, femtemann om bord osv):

– – –

At det går an å være så tunglært… Eller det var for pent sagt – tjukk i hue! Jeg var jo med i 2008 og vi har prestert kunststykket igjen å ikke vite hvor vi seiler. Magnetisk og GPS kurser er nå justert så misvisning er inkludert = vi seiler nå på rettvisende kurser. Skjønner ikke hvorfor i H… misvisende kurser er en opsjon i det hele tatt på sånn elektronikk. Du trenger jo ikke den misvisende kompasskursen og oversikten over det før elektronikken har gått åt skogen allikevel. Jeg syntes det var noe mystisk i går formiddag hvor jeg seilte 275-280 over en lang periode og breddegraden allikevel telte ned. Nå er det viktig å få gitt skylda videre. Det er jo 4 kystskippere om bord og jeg er den som har definitivt kortest fartstid med sertifikat – har nettopp fått det i posten.

OK – vi må gjøre det beste ut av det:

Pos: 23.43.7N / 31.43.4V

Vi lå på feil side av en svær byge i morges og den ødela vindraget fra øst. Vi kjørte i 50 minutter for motor rett gjennom og på nordsiden var det fin seilvind så vi har siden det seilt på vind fra SØ, relativt lett 7-11 knop. Den siste timen har det spisset litt til og minket ytterligere. Code 0 er i ferd med å erstatte spinnakeren som har stått oppe siden i morges.
Vi har seilt 260 grader +/- litt siden vi slo av maskinen 5-8 knop.
Det er fint vær, skyer rundt oss et stykke unna men lettest rett vest hvor vi er på vei.

Vi har da fått gitt deg en utfordring til også.. Kan ikke gjøre ting for enkelt! Vi har en plan om å seile forbi de som har passert oss, før denne fadesen så seilte vi jo nesten 10 mil i døgnet raskere enn dem.

Takker igjen for grundig melding tidligere i dag!

– – –

Som dere da skjønner så har vi jo i og for seg visst hvor vi har vært hele tiden men ikke helt hvor vi har vært på vei. Her vi er nå er det misvisning på 16 grader og det er jo mulig å komme en del av kursen man ønsker å ha da. Elektronikken gjør oss litt hjernedøde og det er jo en liten vekker det også. Vi har tapt litt det siste døgnet, kommer nok til å tape litt også dette døgnet men så kommer vi grusomt tilbake!

Vått og vilt

25.11.16 21:48hrs (GMT+1) – dag 5

Maren: Etter to netter med Bukkeritt (seiloppsett stor og spridd hardværsfokk), var vi klare for nye utfordringer. Guruen (Frivind Mads) hadde meldt om byger med lyn og torden, samt vindøkninger. Seilsettingen ble da en 70- talls vri. Spridd genoa, hardværsfokk og et rev i storseil.. Alt ble gjort klart for lett å kunne rulle inn genoaen. Med mørket kom også regnbygene, ingen så noen grunn til å sitte to ute, så hele vaktopplegget ble forkastet for en time på motorkassa, klar for å rulle inn, så en time til rors og to timer i køya. Otto og jeg trakk gullvaktene, mens regnet fosset ned på Harald og Karl Otto, hadde vi relativt tørre vakter. Nå henger det regntøy og annet til tørk i hele båten og varmeren blåser luft rundt for harde livet.

Ellers venter jeg på at jeg skal begynne å tenke de lange og dype tankene man skal få tid til på en atlanterhavskryssing. For det jeg har brukt hjernen på i natt er; hva skjer i neste kapitel, og når kan jeg lese mere.

Karl Otto: Bonusdag kan vel dag 5 oppsummeres med, så får vi håpe det kan vare gjennom kvelden og natten også. Vi er i et mildt sagt rotete område med tanke på vind og byger. I dag har vi jibbet et par ganger og ligget i en korridor ca 10 NM bred med byger på begge sider og ellers supert spinnakervær til oss i midten. Ellers så har vi hatt det første utstyrshavariet; heldigvis har vi bare en gjennomgående spile i storseilet. Den var knekt i formiddag og storseilet ble tatt ned, ny og litt mykere satt inn. Merket ikke så stor forskjell på farten under øvelsen men balansen i båten ble litt rar uten storseilet men med spinnaker.

Litt sliten etter de korte vaktene i går natt, så det blir bra å gå tilbake til 4 timers søvn sammenhengende. Marens Thai kyllingmiddag er slukt og vi fortsetter med dagens seiloppsett (1 rev i storen, stagseil og spinnaker) gjennom natten, til det evt ikke er noe gøy lenger..

Ny kurs og høyest fart (?)

24.11.16 14:39hrs (GMT+1) – dag 4

Akkurat nå er veldig mye likt i går. Seilsettingen er endret til Storseil med 1 rev og for øvrig spinnaker og «stagseil» (som jo egentlig er hardværsfokka vår). Grepet med et rev i storen samt en aning mindre vind har gjort det betydelig enklere å håndtere kanoen og toppfarten er fortsatt opp i 15-17.

Vi har som noen kanskje har fått med seg endret veivalgstrategi for resten av ARC i forhold til hva vi tenkte å gjøre for et par dager siden. Det er et SVÆRT område her som bare blir til rot og rør med tanke på vind. Vi hadde opprinnelig tenkt å gå omveien syd for dette, altså sydover til omtrent breddegraden St Lucia ligger på, 14 N, og så bli med passatvinden vestover. Passatvinden blir også ødelagt av dette lavtrykksområdet som strekker seg rundt 1000 x 500 mil, i helt sikkert en uke fremover. Det sikre alternativet er dermed uaktuelt og vi har i siste liten bestemt oss for å snuble gjennom dette roteområdet på nordsiden for i hvert fall å finne noe å seile på. Kaoset begynner i natt så får vi se hvordan vi kommer ut av det i løpet av den nærmeste uken.

Vi har klatret noen posisjoner det siste døgnet og det er jo artig for oss. Dette til tross for at vi jo har lagt om kursen en del nordover i forhold til rhumb line mot mål. Vi ligger altså pr nå litt i yttersving i forhold til våre konkurrenter så det forteller oss i hvert fall at vi har farten inne.

Vi har ingen motortimer så langt, hvordan det er med andre vet vi ikke. I dette Rallyet, som seilasen heter, er det lov til å bruke motor til fremdrift men man får minimum den tiden man har kjørt for motor i tillegg til målgangstiden, før tidskorreksjonen blir lagt inn. Dette gjør jo at listelesing kan bli litt flytende, men hvis vi kommer oss først så spiller det jo ingen rolle..

Not quite #Rambler88 but as close as we get

23.11.16 20:51hrs (GMT+1) – dag 3

Maren: At dager og netter på sjøen kan være så forskjellige er helt utrolig. Fra en natt med vakt i nesten vindstille, med masser av morild og delfiner som lysende prosjektiler under båten. Til natta i natt, med bra vind, spridd hardværsfokk og rene bukkerittet. Båten går som en kule, så det er bare å holde seg fast.

Matlagningen er ikke helt enkelt når det skumper og humper. Vi har holdt oss til menyen. I går biff i 12 knop, i dag skal det bli spinnakerburger. Litt språk problemer ved bestillingen av kjøttet og ikke helt kontroll på hvor store kyllingene i Las Palmas er, har gjort at vi har hatt restelunsjer hver dag.

Nå er det spinnaker seilas, som har vart siden kl 08. Alle skifter på å ha sin tørn på roret. Krevende å rore, men også moro. Hører på cokpitpraten at nå blåser det bare 18 knop, og det er jo ingen ting. Så man blir mere og mere vant til vind, bølger og båten. Vi blir rett og slett flinkere og flinkere for hver time som går. Mindre klaging fra skipperen. Vinn vinn!

Harald: Det sies at har man først lært å sykle, så kan man det resten av livet. Jeg har tenkt at det også gjelder seiling og det gjør det selvfølgelig, men i hvilken grad. Jeg har sittet ørbak roret i stor sjø i mange timer og skrøt vel litt før vi startet om at jeg kunne kjenne hva slags sjø som kom bak og kunne kompensere for det nærmest på forhånd. I natt hadde vi slik sjø som kanskje var litt rotete i tillegg. Vi hadde ingen måne så det var bekmørkt. Ikke mulig å se noe som helst annet enn et instrument foran cockpiten som anga kompasskurs og sann vindretning. Det var da jeg forsto at den gamle kunsten i hvert fall ikke er på topp. Det ble en ufrivillig jibb. Med en vindstyrke på ca 18 knop er ikke det bare hyggelig.

Cubaneren er en gjenskapelse av en svensk skjærgårdskrysser i polyester som etter min oppfatning er laget for å seile i moderat vinds på flat sjø i den svenske skjærgården utenfor Stockholm, men det virker ikke som om Karl Otto har forstått det. Han synes å tro at han og Maren er eiere av en havgående regattamaskin som tåler hva som helst. For øyeblikket seiler vi med fullt storseil og spinnaker i vind godt og vel 20 knop og i en ganske urolig og høy sjø som gjør at vi surfer stadig vekk og da helt opp i 19,5 knop. Da skal du være konsentrert og holde tunga rett i munnen.

Jeg synes vi allerede har seilt langt, kanskje 5-600 nm. Plukket fram et kart på min ipad i går kveld for å se hvor langt vi hadde kommet. Det så ut som om vi nettopp hadde startet.

Jeg må si vi har det bra her om bord. Vi mangler ingen ting. Maren sørger for to varme måltid pr. dag. Biffene vi spiste til middag går var så store at det holdt til pytt i panne med tilbehør i dag.

Været har ikke vært slik jeg hadde forestilt meg. Sol hele dagen med varme koselige vinder fra akter. Riktig nok hadde vi noe av dette i starten, men da klaget vi fordi det gikk for tregt. I går og i dag har vi hatt overskyet vær med noe mer vind og sjø enn vi trenger for å flytte oss fremover. Men det er tross alt en regatta og jeg må anta at for hver time vi får seile slik som dette, så får vi litt å gå på om vi på nytt skulle få lite vind.

Rutinene på plass

22.11.16 20:00hrs (GMT+1) – dag 3

Atlanterhavsrutinene begynner å finne sin plass og etter en vindfattig start på natten så har vi hatt topp forhold for rask forflytning vestover fra rundt midnatt og til nå. Vi seiler nå med Code 0, stagseil og full stor, rundt 120 grader på vinden som ligger mellom 12 og 16 knop i styrke, og beveger oss +/-8 knop.

Vi får oppdateringer med hvordan vi ligger an, men blir egentlig ikke så kloke på det for vi vet jo ikke om vi er langt nord eller syd i feltet. Har med andre ord ikke helt kontroll på andre, men synes vi seiler fort selv. En annen ting med posisjoner og resultater er jo at det er noen som kjører motor men det vet vi jo heller ikke noe om før vi kommer frem. Tiffin, en annen norsk båt – Arcona 400 har vi hatt kontakt med til nå i formiddag men har strukket litt i strikken hele tiden og nå ser vi ikke de lenger heller. Sprøtt at 220 båter har klart å spre seg så kjapt bare 2 døgn etter start.

Vi venter videre nå at vinden som er nesten på nord nå gjennom det neste døgnet vil vri over mot øst. Dette gjør at spinnakeren snart skal opp og det blir rommere og på et tidspunkt i morgen antagelig jibb til babord. Videre ser det ut til at det vil bli utfordringer med lite vind i helgen, men det får vi tenke på da.

Veivalget..

21.11.16 19:07hrs (GMT+1) – dag 2

Nå har vi seilt i snart 30 timer og det kan se ut til at vi har noen timer igjen.. Etter en god start og noen jibber for å holde oss tett på land i best vind gikk vi sydover på babord halser gjennom natten og til ut på formiddagen. Veldig mye afrikanske VHF meldinger tydet på at vi snart var på land der og selv om det nok kunne vært en opplevelse så er det ikke dit vi skal nå. Jibb til styrbord og etter det en del arbeid med seilskift fra spinnaker til genaker i helt lett vind og noen jibber på skift som har ført mest mulig mot syd vest. Cubaneren har også blitt godt besøkt av afrikanske delfiner i dag.

Veivalget er tatt, og vi forsøker ikke å gå nord for tråget som muligens kunne blitt et lavtrykk rett nord for storsirkelseilas mellom Gran Canaria og St. Lucia. Det er en veldig stor sannsynlighet for at det ender i en parkeringsplass og da vil vi heller forsøke å få fin seiling på sydsiden av det systemet. Akkurat nå seiler vi spinnaker i 4-6 knop vind men det er ventet at den skal ta seg opp til 10-15 mot midnatt og vi får fin skjæring på styrbord mot et waypoint som ligger midt i fjorden og antagelig gir bra seilvind det meste av tiden. Ikke noe spesielt rask start på årets ARC med andre ord, men vi synes at vi har seilt bra og er godt fornøyd med hvor vi er i forhold til klassen vår.

ARC er i gang!

20.11.16 17:22hrs (GMT+1) – dag 1

Vi er i gang! Har seilt i 3 timer og er veldig fornøyd med fremdriften vår. Vi har holdt oss tett på land for å få mest mulig ut av akselerasjonssonen som er veldig svak men fin å seile i.

Harald: Jeg sto tidlig opp til en overskyet dag og startet med å koke kaffevann. Otto var oppe like etter meg og dro straks inn på land for å ta seg en dusj. Da jeg kom dit litt senere var det allerede kø og samtlige toaletter manglet toalettpapir. Etter en kopp kaffe dro Otto og jeg til den innerste piren for å se på båter. De som lå der var rundt 65 til 70 fot, nokså nye båter, brede i hekken. En del katamaraner lå der også, sikkert 30 fot brede.

Grynet, Kristine, Andreas og Ivar kom på besøk like etter at vi kom tilbake. Da var klokken blitt henimot 1200 og flere båter begynte å ta løs for å dra ut til starten. Imponerende syn å se alle de store og stort sett meget vakre båtene. Vi fikk vinket til Andreas og hans folk på vei ut. Karl Otto syntes å ha dette med starten helt klart. Maren gjorde klart for spinnakerseilas på fordekket og vi fikk en helt perfekt start og begynte straks å seile fra de fleste av de vi hadde startet sammen med. Nå etter et par timers seilas, har vi passert flyplassen og er på vei ned mot sørspissen på øya.

Det diskuteres taktikk. Karl Otto har fått opplyst at dersom vi legger kursen vestover straks  vi kommer ned til sørspissen av Gran Canaria, så risikerer  vi å få vindstille senere i seilasen. Om vi velger å seile lenger sør er vi sikrere på å få vind hele veien.

Karl Otto: Det er absolutt spennende valg som skal tas med tanke på veivalg. Midt i banen er garantert dårlig så enten må vi gå nord for rhumbline eller sydover til Kapp Verde før vi kan dra vestover. Det er lenger men fra midt i løpet og til slutten er det det som virker tryggest med tanke på seilvind hele tiden. Valget tas i morgen formiddag så da er vi spent på hva slags oppdatert melding vi får!