Litt lenge siden siste oppdatering, rett og slett fordi det er generelt sett dårlig med nett her. Vi er på en skikkelig indrefilet av en kyst. Inneholder alt som er av vind, sol fra skyfri himmel og enormt med liv i havet!
Vi fikk propellen, den 2 bladete faste volvo dingsen, på fredag ettermiddag rett før hele Panama stengte ned for karnevalsuke. Rart med det, her har vi gått og ventet og ventet i 10 dager, og når den dukket opp så hadde vi montert den i løpet av 30 minutter. Et kort dykk i grisete vann. Playita er i utgangspunktet ikke et sted vi vil anbefale for langtidsankring, men det er jo det siste stedet det går an å få tak i ting omtrent uansett hvor veien går videre.
Etter å ha fått på propellen så ville vi toppe opp med diesel og det måtte også gjøres før karneval, altså med en gang.. når det var gjort fant vi ut at vi ville vekk fra byen. Karneval høres jo gøy ut, men samtidig så var vi ferdig med by i denne omgang. Det ble en kort tur ut til nærmeste øy, Taboga. På morgenen opplevde vi for første gang siden San Blas noen minutter med klart vann og småfisk som ble jaget inn mot stranden av en stor stim med større fisk. Havet kokte!
Vi dro videre til Isla Bona. En kort tur det også men når det er vindstille er det jo ikke noe annet fornuftig å gjøre. Vi gikk en tur på land og traff noen ganske store skvetne iguaner og ellers enorme mengder med pelikaner.
Fra Bona tok vi et jafs, fin vind var meldt og vi hadde en bra genakerseilas i lett vind de første 60 milene. Så skulle vi rundt Punta Mala som kan oversettes med styggeneset. Kan være 3 knop strøm i mot og andre kjedelige forhold, men vi fikk en fin vindøkning og kunne jibbe rundt og fokkesløre videre i fralandsvind og litt medstrøm. Etter litt over et døgn seiling, ca 180 mil hvor 12 av de for motor ankret vi opp i en bukt på syd/vest siden av Isla Cebaco. Litt senere kom Arielle fra England inn i samme bukt. Vi ble kjent med Allison og Derek allerede i Shelter Bay og hadde også hyggelige prater når vi var oppankret i Playita.
Fra Cebaco seilte vi i følge med Arielle til Bahia Honda. En stor bukt som er helt fri for Stillehavs svellet og ellers bebodd av veldig hyggelige folk som har fisk, frukt og grønt men ellers mangler det meste. Vi byttet litt boksemat, fargestifter og fiskekroker mot ananas, bananer, grapefrukt og avocado. For de som skal seile til denne bukta så anbefaler vi å ta med ekstra bensin, anker og andre saker og ting for gode byttehandler. I følge den lokale sjefen var vi første norske båt i bukta på 40 år. Da hadde det vært en stor tremastet norsk båt der. Han meldte også at lystbåttrafikken har gått betydelig ned de siste 5 årene, etter at myndighetene satte opp prisene på besøk til Coiba og nasjonalparken, og det er jo synd. Vi har ikke sett poenget i å besøke den nasjonalparken og betale nærmere 150 dollar pr døgn for å ankre med vårt eget anker. Hele denne kysten må jo betegnes som uberørt nasjonalpark uansett. Det er flott natur, kan vel på mange måter si at kystlinjen har mye likheter med Vestlandet i Norge men er litt mindre befolket og med vanntemperatur på ca 30.
Fra Bahia Honda ble det motorkjøring i ingen vind til Islas Seca. Her er det helt klart vann og vannvittig bra snorkling og dykking. Rokker som tar triple saltoer like ved siden av båten, skilpadder, delfiner, fiskestimer og masse liv i havet. På vei hit tenkte vi at det kunne være greit med litt variasjon i kosten og 20 sekunder fisking sørget for en god middag. Vet ikke hva slags fisk det var, men kjøttet hadde mer likhet med dyr på land enn i vann. At det er enkelt å fiske her beviste også Skinnskjørtet, jolla vår, da hun i løpet av en natt fanget en halvmeter lang tynn fisk også. Ellers så trodde vi også at vi skulle få krysset av «sett hai» på dykk i går også, men etter å ha lett i fiskeboka må vi slå fast at de to snålingene vi fant på dykk tilhører rokke/skatefamilien, nærmere bestemt gitarfisk… gitarfisk høres kanskje ikke like spennende ut, men de var allikevel litt tøffe synes vi!
Etter 3 dager på Seca med snorkling, dykking og mye sol så skulle vi ta en kort tur til Parida som vi tenkte skulle være siste Panamastopp. Etter en liten time med fin lettværs genakerseilas snudde vinden og økte mye. 28-35 knop med kast opp til 42 var heftig. Vi dro inn til land og er nå godt oppankret i Boca Chica. Vi avventer bedre vær før vi drar videre til Golfito i nytt land – Costa Rica