Ensenada Carrizal, Barra de Navidad, Tenacatita og Bahia Chamela
Fra Caleta De Campos tok vi nok en natt med motor oppover til en liten bukt som heter Ensenada Carrizal. Her lå det bare en båt og det var ingen bebyggelse på land. Rett og slett stillhet. Her fant vi god snorkling rundt store steiner ved land. Men som de pysene vi begynner å bli var vannet litt kaldt. Vi snakker 23,5 grader. Vurderer sterkt våtdrakt på neste snorkeltur.
I Barra de Navidad la vi oss til i havna til resorten og fikk tilgang på solsenger og bassenger. Dette kom spesielt godt med på dag to.
På dag en tok vi avsted inn til sentrum etter å ha kapret en taxibåt. Fant oss en resturant med sjøutsikt (viktig for trivsel). Her fikk vi middag og møtte en fyr med to ekornbarn. Ekornene var tydligvis vant til å være med å selge på resturanter og stranda. De satt og halvsov selv om fyren var høyt og lavt. Videre så ble det en laaang fredag på oss som fikk fart etter at vi fant gode drinker som solgtes pr liter til rundt 40 kroner. Det eneste det var spart på var blandevannet! Nødvendigvis førte dette til noe slække tilstander på solsenger dagen derpå, og sånn sett et godt valg å være på en luksusresort!
Tenacatita ble neste stopp, en god ankerplass hvor turistfellen er en jolletur i jungelen. Før man kommer til jungel må man komme ut av havet og om landingen vår i Caleta De Campo var til latter for de som så den, så sprengte denne landingen det meste av underholdningsskalaer… Jolla på huet og tre personer som drukna katter! Jungelturen i mangroveskogen var vel 5-6 km og stedvis så smal at to båter ikke kunne møtes. Det var mye fugleliv, litt krabber hoppende fisker.
Fra Tenacatita fikk vi 30 mil med lett medvindsseilas til Bahia Chamela for en dagankring. Her var det OK å snorkle, men først og fremst var det et voldsomt fugleliv. Pelikaner, Fregattfugler, diverse suler, måker osv. Veldig artig å komme tett innpå dette, se hvordan de jakter og slåss om territorier.
På kvelden dro vi igjen, vi rundet Cabo Corrientes som er et litt beryktet nes med tanke på strøm, sjø og akselererende vind i tidlige morgentimer, når vinden er på det svakeste. De siste milene inn til Puerto Vallarta, Suzanne sin siste destinasjon med Cubaneren i denne omgang, ble gjort til pannekake og champagnefrokost!
