21.03 – utenfor kysten av El Salvador.
Vi startet arbeidsuken i går grytidlig, eller egentlig midt på natta (0300), fra playa Panama nord i Costa Rica. Vi har jo vært i området noen dager og forsøkt å finne ut av om det er noe system i økninger og minking i Papagayovindene til ulike tider av døgnet. Vi syntes at det var minst vin helt på slutten av natten og i de tidlige morgentimene. I Guidebøkene vi har står det -do not try to og around Cabo Santa Elena if there is a papagayo, the wind may be double of what is forcasted! OK, men nå vil vi jo videre! Mandag skulle være den dagen med minst vind så derfor ble det til at vi dro når vi dro. Litt heftig ble passeringen av punktet og det er jo ikke så rart når landemerket ligner på Besseggen og det pøser ut med vind på begge sider. Vi var forberedt, har en båt som kan bevege seg mot vind og synes vi vet rimelig godt hva vi holder på med ute på fjorden. Vi fikk prøvd både stormfokk, trysail, men etter hvert også storseil med og uten rev, genua og genaker. Seiling i fralandsvind er jo egentlig noe av det bedre man kan gjøre, lite sjø og rask seilas. Utpå dagen i dag så fikk vi etter en kort vindstille periode utenfor Golfo De Fonseca også en sjøbrisaktig sak i noen timer.
Noen sier jo at den kysten vi seiler på nå er en kyst man kjører ikke seiler. Det er noen utfordringer her, helt klart, men med utstyr som egner seg så er det mange bra seilopplevelser her og mye flott natur. Skilpadder, flyvende rokker i bøtter og lass, selvfølgelig delfinene som alltid er hyggelig å få besøk av og artige å høre på inne i båten; pratsomme dyr. I går var det en fugl som hadde lyst på Vhf antennen vår. Vet ikke helt hva han skulle med den men heldigvis var det for mye bølger til at han klarte å sikte seg inn.
Det er mye fisking som foregår utenfor denne kysten. Fiskingen gjøres fra 20 fots båter med påhengere, 3 folk om bord i båtene og de fisker med lange liner i overflaten. På dagen er det til en viss grad mulig å se og unngå men veldig mange av båtene har ikke engang med seg lommelykt og i 2 m høyt svell er det heller ikke mulig å se de lave trebåtene før de er innenfor noen hundre meter på radar heller. Resultatet er jo da at vi kjørte på en line. Det var stille og vi gikk for motor. Båten gikk plutselig saktere og vi fikk satt propellen i fri. Det hang en line rundt kjølen som etter hvert skled av og festet seg rundt drevet. En runde rundt propellen så da var det bare å hoppe uti med kniven. Eierne av utstyret kom og forsøkte å hjelpe, de fikk alt utstyret berget og mistet sånn sett bare et par meter nylonline. Hyggelige folk som forstod at det er jo litt teit å ha masse greier flytende rundt og vi tror vel at de var like redd for å bli avkrevd spenn som vi var. Vi hadde med vilje også gått langt ut fra kysten for å unngå dette. 18 mil ut på 90 meters dyp, og her ligger de altså og fisker fra jollene sine døgnet rundt.
24.03 – Mexico, puerto Chiapas
Vi kom inn her midt på natta og Chiapas som er den første mexikanske havna har mye industri, frakt og fiske. Det var vel ikke en voldsomt fin innseiling men etter å ha kommet langt innover i den store havna så var det en relativt umerket kanal til høyre som ledet til en kjempeflott marina.
Vi la til i en havn som var helt stille, ingen vind null svell osv. Det er første marinaen vi er i siden Shelter Bay, Panama på karibisk side. 0600 fikk vi besøk av en artig narkohund som skled rundt på den glatte dørken i Cubaneren, og hyggelige tollbetjenter. Nå litt utpå dagen er vi på rundtur i alle mulige kontorer og papirmøllen surrer og går. Vi begynner å bli usikre på om det er nok med en dag for å få alt på stell, og da kan det hende det blir helg i Chiapas før vi kommer oss videre nord vestover.
Så ble det fredagskveld og vi rakk nesten alt. Vi har nå importert båten så vi kan henge her i Mexico i 10 år om vi vil. I ettertid så hadde vi rett og slett flaks med timing i dag da vi kunne henge oss på en båt som skulle sjekke ut (immigration på flyplassen og besøk hos havnekaptein) og en annen som måtte skaffe seg import av båten som er på et kontor på grensen til Guatemala. Rimelig dyre taxiturer begge to og det er jo ingen andre muligheter. Det vi ikke rakk var nytt besøk hos havnekapteinen for å få lov til å seile til neste mexikanske havn, men det får vi på mandag og nyter helgen her i Chiapas og omegn!
Bra lokalt øl her, taco på gata og bananer i lange baner på vei til innsjekk!