Da har jeg altså mønstret av Cubaneren og forlatt Maren og Karl Otto etter en fantastisk fin måned fra Bonaire til Kuna Yala i Panama. Da jeg kom til Bonaire hadde Maren og Karl Otto alt vært der et par uker, men litt snorkling og kjennskap til øya fikk jeg. Stort inntrykk gjorde stempelet jeg fikk i passet på både Maren meg, flamingo med fly inn og båt ut 🙂 (Så nå Maren at de stemplet meg inn 3 dager før jeg kom..)
Videre gikk ferden til kleine Curacao en flat øy uten særlig på som jeg likte veldig godt, og Curacao. Stedet jeg skulle få tilbringe mest tid på hele turen. Øya hvor alle hus har ulike farger, og hvor Maren og jeg mente vi skjønte når bussen gikk uten å se på tabellen! Inne i havnen Spanish Waters ble det lest flere bøker, tapt & vunnet flere kortspill og speidet etter dyr. Den første morgen der så Maren og jeg et stort hode som kom opp av vannet 15 meter fra båten, det var selvsagt en del teorier om hvordan kropp som var festet til dette Loch Ness aktige hodet. Senere skulle det vise seg at det var en skilpadde som stadig tok turen forbi Cubaneren, vi kalte han Edvart. En annen morning våknet vi til en banan som var spist av på en svært suspekt måte, ingen av oss tre kunne gjøre til kjenne nattens bananaspsiseri og Maren vasket ned båten med klor i frykt for billedyr. Midt i kveldens hete runde spardam kom sannheten for oss, en flaggmus hadde mønstret på Cubaneren, han kalte vi Fredrik. Selv om Fredrik virket til å være en fin fyr, ble Cubaneren lukket for natten heretter!
Døgnene på havet ned til Panama var også noe for seg selv, siden jeg ikke har vært stort om bord i en seilbåt før så var jeg naturligvis litt spent. Bare noen få ganger kjente jeg rastløsheten melde seg, men fant fort roen igjen. Selskapet, båten og havet i seg selv viste seg å være helt fantastisk (Det ante meg jo!) og jeg la min elsk på tidene da Maren og Karl Otto heiste de ”røde seilene”;)Ekstra stas var det den kvelden vi fikk en perfekt tunfisk på kroken og kunne lage sushi til middag!
Siden jeg har en greie med å telle dyrearter jeg ser på tur (har det latt seg smitte til resten av mannskapet mon tro???) hadde jeg mye å henge fingrene i også langt ute på havet. En del flyvefisk var jo som forventet å se, det vi kalte popcornfisk var det også en del av. Delfinene er selvsagt favoritten, klisje er det, men det er like fornøyelig gøy hver gang de kommer til synet !
Høydepunktet for min del i Panama var å se San Blas øyene / Kuna Yala, padde flate øyer tettvokst av palmer. Eller indianere!
Men til slutt måtte jeg komme meg hjem til hverdagen, ikke alle har jobbet seg inn et par år fri! Det er spennende å se hva dere velger å gjøre videre. En ting er jo å legge en plan som dere har gjort over flere år nå, en annen ting er jo hvilke erfaringer en får underveis og hva som gir mersmak underveis. Det er gøy å følge dere på nett, og det var enda mer gøy å følge dere live! Det anbefaler jeg alle ! 😉
Tusen hjertelig takk for fire deilige uker, god mat, ny kunnskap, hyggelig selskap, fantastiske opplevelser, varm kaffe om morgen og kald øl til lunsj og alle andre gode stunder på Cubaneren.
God tur videre kjære dere to 🙂
Mange klemmer fra Ingrid
Ps. Karl Otto: dette var taxi´n min fra Sanblas til flyplassen
