Lørdag 11.feb:
Så var denne dagen omsider kommet – dagen vi skulle starte på Panamakanalen. Det er jo mye som har vært skrevet om dette ”landemerket”, og det er ingen tvil om at dette er noe vi har sett frem til. Det er heller ingen av oss som har seilt egen båt til Stillehavet før.
Vi var heldige og fikk med oss linehandlere fra den danske båten Spica. Vi dro fra Shelter Bay 1530 og skulle få om bord vår advisor (light los) en time senere og starte på første sluse 1800. Alt gikk etter planen og vi fortøyde oss sammen med Sao Nicolau en Sun Odyssey 45 fra Alaska og skulle ta trappen oppover med dem. I og med de er større enn oss så var det de som skulle fungere som hovedmaskin. I den andre slusen når vi skulle være med å bremse båtene så fant vi en ganske graverende feil med vår egen motorkraft. Båten hoppet og spratt når vi satt den i revers. Det kunne vel ikke være noe annet enn propelltrøbbel igjen. Vi kom allikevel fint opp de tre slusene og var løftet opp til Gatun Lake, 26 meter over havet, litt før planlagt. Vi skulle overnatte rett på innsiden av slusene så vi hang på Sao Nicolau dit. En kjapp tur under båten bekreftet mistankene, vi manglet et av de to bladene på propellen. ER DET MULIG!! Vi monterte den brukte Goripropellen på Curacao og har vel kanskje kjørt 200 NM med den. Det ene bladet og bolten er borte men settskruen som låser bolten er der fortsatt. OK – vi har et problem; ”redningsaksjoner” på Panamakanalen er ikke kjent for å være de billigste, generelt er det vel vanskelig å komme under 30.000 NOK. Oppi uflaksen så har vi hatt en god porsjon med kjempeflaks allikevel. Wolfgang og Leonie på Sao Nicolau sa med en gang problemet var klart at de vil taue oss gjennom. Vår advisor tok seg tid til å skrive papirer om ansvarsfraskrivelse fra kanalens side, vår agent var kjapt på tråden med kanalsjefen og overtalte han til å la oss bli tauet og i tillegg så ble alt notert ned slik at når vi fikk ny advisor om bord neste dag så var det fortsatt godkjent at vi skulle få bli tauet. Vår nye advisor har jobbet med dette siden 2001 og aldri hørt om at en seilbåt har tauet en annen seilbåt gjennom.
Turen ble for vår del lydløs og behagelig. Vi bremset ikke Sao Nicloau med mer enn 0,2-0,3 knop så vi kom frem til slusene og nedoverbakkene før tiden. Det er annerledes å være på ferskvann igjen, vi så krokodiller, mye forskjellige fugler og vegetasjon selvfølgelig helt ned i vannkanten. Det er jo noen ganske så enorme båter som går gjennom her og, 20 rekker med containere i lengden, 15 i bredden og sikkert 15-20 i høyden. Vi blir ganske små sammenlignet med de. Vi er vel litt overrasket for øvrig over at det var lite trafikk, 42-45 store skip i døgnet. Det sies at de har problemer med å holde oppe vannstanden etter at de nye slusene også åpnet for et lite år siden. Det var mye strøm i den siste slusen hvor fersk og saltvannet blandet seg. Det gikk allikevel helt fint uten motor, det og, og det var veldig stilig når den siste døra åpnet seg og vi var i Stillehavet!
Vi kom til ankringsplassen ved Playita, like utenfor skyskraperbyen Panama City. Her hadde vi først en veldig hyggelig kveld med våre redningsvenner. Champagne og hyggelige samtaler. Vi fikk lære en del om Alaska og hvis alle Alaskafolk er som våre nye venner så må vi definitivt en tur dit! Vi avtalte også at vi skulle ta en grundig gjennomgang av riggen på Sao Niclolau da det ikke hadde blitt gjort siden før Atlanterhavskryssingen.
Mandag startet Karl Otto og Maren opp med friskt mot – propelljakten er i gang! Det er vel5 båtbutikker rett ved her vi er oppankret men det var ingen hjelp å få. Taxi til byen og besøk på 5-6 båtbutikker til ga det samme resultatet og vi deppet litt. Vi bestemte oss for at propelljakt fikk være propelljakt for i dag og begynte med ting vi kan – riggen til Sao Nicolau. Igjen en superhyggelig kveld med middag med den gjengen.
Det vi nå har endt med etter litt frem og tilbake er at vi har bestilt en fast toblads propell som blir levert en gang i neste uke av Volvo Penta service stedet her på Playita. Litt dyrt, absolutt ikke optimalt (vi er jo ikke så glad i sånn brems under båten) men selv om vi er litt tunglærte så lærer vi til slutt (Kristine og Tollef). Det er fornuftig å ha en ekstra propell med som ikke har bevegelige deler. Med denne løsningen så har vi kunnet utsette foldepropellvalget litt. Vi har trodd at vi kunne få to nye blader til bosset vi fortsatt har, men det sier Gori at ikke går. Da må det leveres til de som kan tilpasse nye blader. Etter at transport er betalt så blir det en dyrere løsning enn en ny foldepropell. Vi får nå se om vi kjøper en i USA eller får noe fraktet over på et tidspunkt.
Uansett; Vi er i Stillehavet og kommer nå til å oppleve Panama City og området rundt her i den neste uken!
