Reisebrev fra en fabelaktig reise til solfylte Mexico☀️
Min reise startet ganske så impulsivt. Jeg hadde et stort ønske og behov for å lufte reisehjertet mitt etter en lang vinter, og Maren og Karl Otto ønsket seg et påskebesøk. Etter noen få meldinger frem og tilbake, så hadde jeg ordnet ferie, pass og flybilletter.
Hadde aldri satt mine bein på en seilbåt før, og hadde i grunn aldri reist så langt alene. Satte meg på flyet spent. I det sekundet vi lettet kjente jeg utelukkende bare på en glede for at jeg var på vei på nok et eventyr, hvor jeg skulle være så heldig å tilbringe de neste ukene på Cubaneren med mannskap.
Landet på Huatulco flyplass sør i Mexico etter 3 flybytter og 1 overnatting. Ble møtt av to blide og ikke minst misunnelsesverdig brune Karl Otto og Maren
Etter et par dager i Huatulco reiste vi nordover. Hvor de første dagene kunne by på; En ordinær medium hval, en drøss med delfiner, en flott solnedgang og deretter en stjernehimmel med minst 10 stjerneskudd (Hvis ønsket mitt ikke blir oppfylt nå så skjønner jeg ingenting?)
Neste opplevelse var klippestuperne, som klatret oppover klippen for å så å stupe ned mellom 25-30 meter. Tøff galskap!
En av de største opplevelsene jeg sitter igjen med etter denne turen var når vi oppdaget en skilpadde som satte fast i en langline. Etter en kort drøfting landet vi fort på at denne måtte vi på et vis få løs. Halsen og armene var godt tvinnet rundt lina. Etter en god og lengre innsats var skilpadden om bord i båten, og vi besluttet å ta med den et lite stykke, langt nok for at den ikke skulle havne i samme fella en gang til, men kort nok til at den ikke ble forvirret eller kom seg bort. Når den ble sluppet ut svømte den så raskt den kunne ned mot dypet?
Og så til seiledelen og reisen fra sted til sted. Sammenlagt ble det kun ca 100 NM med seiling pga div dårlige vindforhold. Jeg selv var nok noe passiv, utenom bidrag med å dra i noen tau. Mtp min ingen erfaring med seiling så var nok det beste.
Maren og Karl Otto derimot har full kontroll, og de imponerte meg med arbeidsfordeling, kunnskapen og tryggheten de viste. Noe som så klart førte til at jeg ikke et sekund følte meg utrygg.
Selv fikk jeg valg om jeg ønsket å ha noen vakter ved døgnseilasene, noe jeg gjorde noen få ganger. Oppgaven var å følge med på hindrer i veien. En fin opplevelse. Sitte der, lese bok og holde utkikk midt på natten under en flott stjernehimmel belyst av månen. En ro som var godt mottatt av meg, selv om det var noe hardt å både stå opp og holde seg våken.
Utenom disse ekstraordinære opplevelsene gikk dagene i bading, soling, ankerdram, gode middager både på båten og på land, kortspill-Kanin som jeg en av de siste dagene vant over Karl Otto.. Lever enda på det. Fant konkurranseinstinktet mitt igjen! Det var latter fra morgen til kveld, men vi hadde også masse tid til å lese. Tror jeg rakk å lese 5 bøker disse ukene. Nydelig!!!
Hver morgen fikk jeg også servert kaffe og kjeks på sengen, det kaller jeg luksus.
Etter 700 NM fra sør i Mexico og nordover gikk ferden min tilbake til virkeligheten.
Vil takke Karl Otto og Maren for noen uker jeg aldri vil glemme og ikke minst takke for gjestfriheten. Det var akkurat dette jeg trengte, og hvis noen lurer på om jeg ville gjort det igjen så kan jeg si at jeg ville valgt denne type reise over mye annet!
Lykke til videre på deres lange eventyr! Gleder meg til å følge med dere videre, og forhåpentligvis bli enda bedre kjent med dere når jeg kommer hjem.
Klemmer fra Suzanne